tistelkutter
tistelkutter

«Tisteldødaren» har debutert

På en markdag i forrige uke presenterte Kjell Mangerud (fremst) og Lars Olav Brandsæter (bak til høyre) tistelkutteren for offentligheten.

Publisert

Foran hver kuttevinge går det et rulleskjær som reder grunnen for kutteren, slik at jordstrukturen ikke ødelegges.

Parhestene Kjell Mangerud, Høggskolen i Hedmark, og Lars Olav Brandsæter, NIBIO, er også mennene bak «kvekedreperen» som ble omtalt på disse sidene i fjor. Der fortalte de at en tistelrotkutter var like om hjørnet. Deltakerne på en markdag i korn på Ås sist fredag var noen av de første som fikk ta det nye vidunderet i øyesyn.

Det er Kverneland som har bistått de to herrer i produksjonen av både «kvekdreper´n» og «tisteldødaren».

Skjærer tistelen horisontalt

Begge innretningene er i første rekke konstruert for å ta rotugraset i økologisk produksjon. I motsetning til kvekedreperen, skjærer tistelkutteren ugraset horisontalt ved hjelp av kuttevinger som arbeider under jorda. Det siste kan vise seg å være mer effektivt, da kvekekutteren ikke helt har svart til forventningene. Men før endelig konklusjon dras, vil forskerne avvente forsøk med kvekedreper´n i våre naboland.

Rulleskjær og rotkniv i skjønn forening

På tisteldødaren er det to kutteorganer på den fremste bommen og tre på den bakre, som er plassert slik at de tar ugraset i hele maskinbredda. Foran hver kuttevinge går det et rulleskjær som lager et tynt spor i jorda, slik at festet på kutteorganet skal komme ned i jorda med minst mulig jordarbeiding. Rulleskjæret skal også sørge for å skjære over røtter og planterester for å hindre blokkering av redskapet.

Forstyrrer ikke jordstrukturen

Noe av clouet ved tistelkutteren er at jordstrukturen skal være intakt etter behandlinga. Etter at Mangerud og Brandsæter fant ut at kuttevingene bør stå plant for å få optimal effekt, har jordoverflata vært like slett etter at kutteren har vært kjørt.

Kutter i to jordsjikt

Markdagen ble arrangert av Norsk Landbruksrådgiving, SørØst, og NIBIO. De 30 deltakerne var en fin blanding av forskere, rådgivere og økologiske korndyrkere. Etter å ha sett tistelkutteren, fikk de frammøte se forsøksfeltene hvor kutteren hadde vært i sving i ulike dybder og til ulike tidspunkt. Skulle en trekke en foreløpig konklusjon før den endelige fasiten foreligger, kan det synes som om behandling i to jorddybder; 10 og 20 cm, på 3-4 bladstadiet er det mest ideelle utfra en visuell bedømming.

Må brukes med omtanke

Men som de to forskerne påpekte: Feltet som hadde minst innslag av rotugras, bar også preg av å være noe tynnere «befolket» med korn. Så sjøl om tistelbehandlinga åpenbart ikke snur om på jordstrukturen, har den innvirkning på avlingsnivået. Av den grunn bør ikke maskina brukes ukritisk. Det optimale er kanskje å nytte den der du veit du har et rotugrasproblem og bare kjøre den der det er synlig «roser».

"

Her viser Kjell Mangerud (fremst) og Lars Olav Brandsæter (helt til venstre) markvandrerne de ulike feltene hvor tisteldødaren er blitt kjørt.

Relaterte artikler

Powered by Labrador CMS