Sjøllaget frontplog

(Fra bedre gardsdrift 5/00)

Den 27 år gamle bonden fra Onsrud i Ullensaker driver kornproduksjon på 1270 mål. Når mesteparten skal under plogen hvert år, er det naturlig å ønske seg større kapasitet. Men å øke fra fireskjærs vendeplog til seksskjærs er lite aktuelt.

Jeg har alt fra de store flate bakkeplaneringene til svært kupert og tungt terreng. Der går det ikke å pløye med seksskjærs plog. På det mest kuperte vil ikke de midterste plogkroppene ta skikkelig nedi, og en så stor plog krever for store vendeteiger.

Jan Erik så gjennom gamle traktorbrosjyrer. Her kom han over bilder av noen litt mindre Forder som viste seg å være italienske frontploger. Tross iherdig detektivarbeid klarte han ikke å finne ut mer om disse, men ønsket om egen frontplog hadde satt seg.

Underlig nok er markedet for frontploger svært lite. Etter det Jan Erik erfarer, selges det rundt 100 slike ploger i Frankrike årlig. Ellers i Europa ser interessen ut til å være liten, og Kverneland har ikke gjort noe bortsett fra spede forsøk tidlig på 80tallet. Følgelig konstaterte Brotnow at han måtte bygge plogen sjøl.

Derfor var han kjapt i telefonen etter at han ble fortalt om en reportasje i tidsskriftet Lantmannen. Journalisten hjalp han videre, og Jan Erik fikk kontakt med en bonde med frontplog. Dagen etter var han i Sverige for å se på plogen, som var satt sammen av skrotet Kvernelanddeler. Like over jul var Jan Erik i gang i verkstedet.

Mange fordelerSom nevnt følger Brotnows konstruksjon terrenget vesentlig bedre enn en plog med seks skjær på rad, men det er ikke den eneste fordelen.

En toskjærs plog foran er isolert sett en kostbar løsning, men sammen med en helt vanlig fireskjærs Kverneland E6 vendeplog bak, får jeg en komplett seksskjærsløsning ganske rimelig. Dessuten kan jeg når som helst velge om jeg vil pløye med fire eller seks skjær. Der jeg har mulighet for å kjøre med plog både framme og bak, har jeg en kapasitetsøkning på minst 50 prosent. Med frontplog slipper jeg å bruke frontvekter. To kropper til bak ville medført ekstra frontbelastning. Uten at jeg har målinger som bekrefter det, føler jeg at traktoren har fått bedre trekkevne, for frontplogen overfører vekt til framhjula. En annen fordel er at jeg klarer meg med mindre vendeteiger. Med frontplogen kan jeg pløye helt inntil stolper i åkeren, og sjøl ved passering av blauthol rekker ikke vannet å sige inn i fåra før hjula har passert.

Jan Erik innrømmer at bruken krever litt tilvenning, men det læres fort. Det mest krevende er å komme rett inn i fåra.

Ettermontert frontløftBrotnow har en Ford 8630 på 97 kW (132 hk) til pløying. Traktoren er ti år gammel. For å kunne bruke frontplog, har Jan Erik fått ettermontert trepunkt framme. Olje har han hentet ut som på en frontlaster. Framme går oljen inn i ei dobbel proporsjonal ventilblokk med elektrohydraulisk styring. Fra det ene uttaket går olje til de to dobbeltvirkende løftesylindrene. Det andre uttaket går videre til tre magnetventilblokker. Med disse betjenes vending, sideforskyvning og innsving. Alt blir styrt av en elektronisk joystick i hytta. To knapper på toppen av spaken aktiverer magnetventilene. I prinsippet er joysticken lik lasterprodusentenes løsninger, men Jan Erik likte prisen på Egil Engs utgave bedre. De har levert alt det hydrauliske. Monteringa har Jan Erik stått for sjøl, med god hjelp av en kamerat som arbeider med hydraulikk til daglig.

Unge Brotnow poengterer at den proporsjonale ventilblokka gir veldig god kontroll på redskapen, i og med at han kan dosere oljemengden så fint. I mangel på posisjonsregulering framme, har han laga et stag av samme type som tiltindikatoren på en frontlaster. Dermed ser han fort om plogen er senket til riktig dybde. Toppstaget har han erstattet med en grov kjetting.

Ombygd KvernelandFrontplogen var en gang en treskjærs Kverneland E-plog. Jan Erik byttet ut vendehodet, som var av typen 120, med det kraftigere 160-hodet. Plogkroppene er snudd. Plogen er sideforskjøvet med drøye 40 cm (16 tommer) pluss forskjellen i sporvidde mellom framaksling og bakaksling. Dessuten er ikke vinkelen mellom plogen og traktoren lik framme og bak. Derfor er det nødvendig med innsving. Jan Erik har ordna dette sjøl, men det ser originalt ut.

Innsvinget er utrolig praktisk. Det er en lek å rette opp skeive fårer, det er uproblematisk å pløye i sving og plogen takler sidehelling. Dessuten retter jeg opp plogen ved vending, slik at den står i rett linje med traktoren. Da går vendinga pent.

Framom de to plogkroppene, som er uendra, står et forkortet skråband. På det er dybdehjulet montert. Der var det nødvendig å skjøte inn 20 cm på armen, for at hjulet skal gå djupt nok. Hjulet går nemlig i fåra.

En ulempe med frontplogen, er at det er så kort avstand mellom dybdehjulet og kulene på løftearmene. Dermed skal det lite til før plogen stuper, om den støter på noe i jorda.

Jan Erik har ikke hatt det problemet sjøl, men det kan kanskje være verre på jord med mye stor stein. Faktisk ser han knapt noen negative sider med plogen.

Jeg er positivt overrasket. Forventningene er mer enn innfridd. Plogen er blitt mye lettere å justere.

På nye traktorer med en fullverdig fronthydraulikk integrert, bør frontplogen bli enda mer interessant. Da kan du beholde den gamle plogen og likevel øke kapasiteten.

Interesse fra Kverneland

Delene til plogen har Jan Erik fått for en symbolsk penge fra Kverneland. De er nemlig svært interessere i hva han har fått til, og derfor oppfordret til mest mulig bruk av originale deler. Konstruktør Hans Petter Langbakk har god kjennskap til Brotnows arbeid. Han har nemlig hjemmekontor et par kilometer unna.

Frontplogen er interessant. Jeg viste nylig en video av den til resten av utviklingsavdelingen her ved plogfabrikken, og de var imponerte. Plogen ser bra ut, og vi vil trekke lærdom av erfaringene. Spørsmålet er hvordan plogen vil oppføre seg på stivere jord i sidehelling.

Ifølge Langbakk har ikke Kverneland noen umiddelbare planer om å starte produksjon av frontploger. De ser et visst marked i Frankrike, men dette er for lite til å bli prioritert. Kverneland vil først trykke på den grønne knappen når interessen blant bøndene blir passe stor.

Bilde: Front PlogMed frontplog øker Jan Erik Brotnow kapasiteten med 50 prosent.

Bilde: Plog Legg merke til innsvingsylinderen, som han holder på, og leddet mellom vendehode og skråband. Utforminga av leddet betyr mye for balansen. Bilde: BakkeMed frontplog behøver du ikke frontvekter, og traktoren har bedre balanse enn om alle skjæra hang bak.

Bilde: Front Brotnow har ettermontert frontløft. Han tror at traktoren tåler den ekstra belastningen på framakslingen. Legg merke til posisjonsindikatoren. Til høgre den elektronisk betjente proporsjonalventilen, som leverer olje til det dobbeltvirkende frontløftet med demping, og til magnetventilene til venstre, med tre dobbeltvirkende uttak. Bilde: RørOljen går i rør til midt under hytta. En ryddig, sikker og pen løsning.

Bilde: FrontløftMed joysticken betjenes de fire funksjonene framme.