Ku, close u
Ku, close u

Siste: Farvel til luftig fullfôr?

DANMARK: Gir du kua «kompakt fullfôr», klarer den ikke å sortere ut fôrmidler. Dermed blir fôrrasjonen ensarta over tid og både sunnheten og ytelsen øker. Ulempe: Fullfôrvogner har problemer med det tunge kompakt-fôret.

Publisert

Er fôret lett og "fluffy", kan dyra lett sortere ut det de liker best. Dette undergraver ideen om lik fôring og er uheldig for både ytelse og sunnhet, hevder ny, dansk forskning. Foto:yay

Kompakt fullfôr-metoden endrer ikke på fôrplanen. Hemmeligheten er å blande fôret i 35 minutter så de enkelte fôrmidler «forsvinner» inn i blandinga. Pellets oppløses i vann. Det hevedes at ytelsen hos kyrne har økt med fire prosent.

Har fokus på fôrstrukturen vært ei blindgate?

Det nye danske fôringsregime vekker i internasjonal oppsikt og snur opp-ned på den vante forestillingen om at fullfôr skal være lett og luftig. Moralen har vært: Jo mer struktur og tyggetid, desto bedre! Niels Bastian Kristensen ved Videncenteret for landbrug har stilt spørsmålstegn ved det 30 år gamle fôrregimet.

-Det finnes ikke forskningsmessig belegg for en del av de begrensninger vi legger på mjølkeproduksjonen ved å henge oss så mye opp i den fysiske strukturen på fôret.

Sikrer ensarta fôring

Målet med kompakt-metoden er å lage en fôrblanding som gjør det umulig for kyrne å sortere ut favorittbestanddeler av fôret. Noe av fôret er dessuten forbehandla, noe som gjør fôret mer fordøyelig for kua.

-Dersom vi sikrer oss at alle dyra får ensarta fôr, er det fullt mulig å heve fôrstyrken uten problemer. Jeg er overbevist om at den nye måten å blande fôret på, vil frigjøre en større del av kyrne mjølkepotensial, sier forskeren, som opplyser om at flere danske bønder har brukt nevnte metode i årevis.

Uensarta fôring er synderen?

Mange er skeptiske til mindre struktur i fôret og mener det er å spille hasard med kyrnes helse. Det parerer Niels Bastian på følgende vis:

-Vi har ikke sett en eneste løpedreining, ikke ei sur vom, ikke noe fall i fettprosent og heller ikke såleblødninger eller tjukke haser. Flere besetninger har praktisert kompaktfôr-metoden ett år nå.

Til gjengjeld mener den danske forskeren at problemene over nettopp skyldes uensarta fôring hvor dyrene sorterer fôret. Problemene kan ikke tilskrives mindre struktur i fôret.

Spiser seg mette og går og legger seg

Den positive effekten på klauvene tillegger Kristensen økte hviletid, som denne metoden gjør mulig.

-Når dyrene ikke bruker tid på å sortere fôret og på å tygge, får de raskt noe å ete. Det står med andre ord ikke lenge på deres ømme bein ved fôrbrettet i påvente av nytt fôr. De går og hviler seg. Det er noe deltakerne i prosjektet har bemerket.

Fri tilgang på fôr hele tida

En annen del av konseptet er altså at dyra hele tida skal ha tilgang på fôr. Hvis det i ikke er én til to prosent med fôrrester, har fôrmengden vært for knapp. Dersom fôrrestene ikke likner på det fôret som ble gitt ut, kan det tyde på at fôret ikke har vært ensarta nok og at dyra har sortert.

Reinere og roligere kyr

Når kyrne venner seg til at det alltid er fôr av god kvalitet til rådighet, blir det mer ro i fjøset, og du sikrer at svakere kyr får det fôret de trenger for å yte maks.

De 13 bøndene som inngikk i prosjektet bemerket at kyrne hadde et mer ensarta hold, de var «penere» og det var stillere i fjøset.

Fôrblanderne melder pass

Noe av ulempen med den nye metoden er at mange av dagens fullfôrblandere ikke kan handtere det tunge fôret. De fleste vognene som var med i prosjektet måtte derfor sette inn flere og lengre kniver for å trekke det tunge fôret rundt.

-Det er jo ikke så merkelig. Blanderne er jo konstruert for det fôret vi har brukt de siste 30 årene. Vi opplever imidlertid stor interesse fra maskinprodusentene, sier Kristensen avslutningsvis.

Dagens fullfôrvogner har problemer med å takle det tunge kompakt-fôret. Å sette in flere og lengre kniver, kan avhjelpe problemer.

Powered by Labrador CMS