125 år med forskning for den norske bonde

1889 var et tidsskille. Det skriver Olav Arne Bævre, forskningssjef i Bioforsk, i heftet som publiseres i forbindelse med Bioforskkonferansen. Det året bestemte nemlig Selskapet for Norges Vel at man skulle sette i gang med systematisk forskning og forsøksvirksomhet.

GjengangereDen gang som nå var det visse problemstillinger som gikk igjen.

– Sortsproblematikk, frøkvalitet og avl av såvare ble nok vurdert som de viktigste utfordringene for å oppnå økt produksjon og bedret utbytte, skriver Bævre.

Forsøksstasjon på ÅsSom følge av det ble det innført krav om at forsøkene både måtte få et større omfang, at de måtte være tilnærmet lik vanlige dyrkningsvilkår, og at forsøkene måtte spres så alle landsdeler fikk nyte godt av kunnskapen fra dem.

Det ble starten på 125 år med systematisk forskning som har kommet bonden til gode. Man så etter hvert behovet for en fast forsøksstasjon, og denne ble lagt tilDen høiere Landbruksskole paa Aasi 1896. Senere ble det opprettet forsøksstasjoner også andre steder i landet,

Bioforskkonferanse

Arbeidet disse første årene la grunnlaget for den forskningen vi ser i dag. Når Bioforsk nå arrangerer sin årlige konferanse på Hamar til uka for å presentere de nyeste forskningsresultatene, skjer det som en følge av den innsatsen som ble lagt ned for over hundre år siden.

Og som for 125 år siden er sortsproblematikk og frøkvalitet fremdeles utfordringer som forskerne jobber med. På årets konferanse kan deltakerne blant annet høre mer om avling, kvalitet og resistens i vår- og høsthvetesorter eller om bekjempelse av potetcystenematode (PNC). I tillegg tar forskerne for seg utfordringer som har oppstått i senere tid, som varmere klima eller bruk av nanopartikler av jern mot miljøgifter.

Bioforskkonferansen 2014 finner sted 5. og 6. februar på Hamar.