Kortnebbgås
Kortnebbgås

Gåsa rapper halve førsteslåtten

80 000 kortnebb-gjess på vei hjem til Svalbard trenger flymat underveis. I motsetning til SAS og Norwegian er maten gratis hos engprodusenter i Nord-Trøndelag og Vesterålen i Nordland.

Publisert

Slik du ser enga inne i det inngjerda området, skulle hele arealet vært. Men kortnebbgås har forsynt seg grådig og satt førsteslåtten langt tilbake. Foto: Anne Kari Bergjord Olsen, Bioforsk

Det er store variasjoner i beiteskadene, men enkelte bønder opplever at halve førsteslåtten forsvinner ned i gåsemagen, melder Bioforsk Midt-Norge, som sammen med Norsk institutt for naturforvaltning (NIINNA) registrerer skadene. Vi bringer store deler av Bioforsk-artikkelen videre

Større flokker med fugl

Forsker Anne Kari Bergjord Olsen ved Bioforsk tror ikke det er flere fugler totalt enn tidligere.

– Det virker som de har samla seg i større flokker i forhold til fjoråret. Dermed blir det ekstra hardt beitepress på enkelte engarealer.

Verre enn i fjor

– I år er det ekstremt mye verre enn i fjor, sier bonde Tore Morten Grande i Steinkjer. Han er en av «feltvertene» for prosjektet og kortnebbgåsa, og driver mjølkeproduksjon med 400 dekar jord på Naust i Mære. Tidligere hadde han også 160 dekar korn, men på grunn av beiteskader og økt melkeproduksjon brukes nå alt arealet til gras.

Sitter ribbet tilbake 17.mai

Beitingen med kortnebbgås starta på 1980-tallet. Da var imidlertid bestanden av kortnebbgjess langt mindre enn i dag, og omfanget av beitinga har ifølge Grande økt voldsomt siden den gang. Nå blir nesten alt arealet på garden beitet av kortnebbgås på våren.

- På det verste har jeg halvert førsteslåtten, tilsvarende 250 rundballer. Når gjessene flyr videre etter 17. mai, er det ikke et grønt strå igjen. Ved førsteslåtten er dermed timoteien bare 20 centimeter ved skyting. For Tore Morten Grande er det dermed andre- og tredjeslåtten som berger det meste av fôret på garden.

Dyr mellomlanding

Kortnebbgåsa kommer til Trøndelag i begynnelsen av april og trekker videre fra midten av mai. I flere tiår har det vært til dels store konflikter da gåsa beiter på nyspiret eng og nysådde kornåkre. I tillegg må skadet eng fornyes oftere.

Bøndene kan søke om midler som utgjør en viss kompensasjon for skadene mot at de lar gåsa få beite i fred på arealene sine og ikke jager den. Men det har vært vanskelig å dokumentere de faktiske konsekvensene av gåsebeitinga.

Store årsvariasjoner

- Resultater fra forsøkene så langt viser at avlingsmengden ved førsteslåtten på sterkt beita arealer ble redusert med nesten 50 prosent, sier Anne Kari Bergjord Olsen.

Tre år med registreringer viser imidlertid store variasjoner med hensyn til skadenivå for det enkelte felt.

- Skadenivået avhenger blant annet av grasets størrelse og vekst ved gåsas ankomst. Videre hvor mange uker gåsa tilbringer i Nord-Trøndelag og Vesterålen før den drar videre til Svalbard for å hekke. I feltet på Mære i Steinkjer ble det i gjennomsnitt registrert 25 prosent tap ved førsteslåtten over tre år, sier Bergjord Olsen.

Får innvirkninger på andreslåtten også

Forskerne har satt opp felt med netting der gjessene ikke kommer inn. Her registrerer de hvordan graset utvikler seg i forhold til arealene som beites på utsida.

- Forsøksfeltene i Nord-Trøndelag har vist store variasjoner av skader i de enkelte år. Enga tåler et visst beitetrykk, men mye gås over lengre tid reduserer avlinga ved 1. slått. Avlingen ved 2. slått ser imidlertid ut til å bli lite påvirka, sier Bergjord Olsen.

Men i Vesterålen har det vært større påvirkning av andreslåtten. I 2013 ble det her registrert et gjennomsnittlig tap på om lag 19 prosent både for første og andre slått.

Kompensasjonen redusert

Jordene til bonde Tore Morten Grande ligger ned mot sjøen. På det meste er det åtte til femten tusen gjess på besøk, sier Grande. Tidligere fikk han 300 kroner per dekar i kompensasjon, men i år er det redusert til 250 på grunn av pengene skal fordeles på flere.

- Det hele fremstår som et uløselig problem. Vi blir fortalt at siden dette er en EU-stamme, kan vi ikke sette inn tiltak som for eksempel jakt på våren. Samtidig er det bestemt at bestanden skal være 60 000, mens den nå har passert 80 000 og stadig øker, sier Tore Morten Grande.

Powered by Labrador CMS