muskelsmerter
muskelsmerter

Skogsmaskinføreren sliter med muskelplager

Dagens maskinførere slipper det tunge slitet som tidligere tiders skogsarbeidere måtte utstå. Men det stillesittende, konsentrasjonskrevende arbeidet med styring av spaker og hendler, har også sin pris: alvorlige muskelplager.

Publisert

Det statiske arbeidet inne i en skogsmaskin krever at føreren tar hyppige pauser. Foto: colourbox.com

En skulle tro at alt var bare fryd og gammen der skogsmaskinføreren sitter i en godt oppvarmet arbeidsplass, musikk på øret og kan ta matpause når han vil. Føreren har en sjølstendig arbeidsplass, omtrent slik skogsarbeideren for 50 år siden opplevde dagen med øks, barkespade og motorsag. Men der slutter likheten, skriver Skog og landskap.

Tvunget til å ta pauser

Å operere en skogsmaskin krever fine og små, men kontinuerlige, hand- og armbevegelser. Blikket er rettet mot trærne som skal felles, kvistes og kappes riktig, og kroppen strekkes slik at det er mulig å se tretoppene. Samtidig skal du også se på pc-skjermen i maskinen som viser viktige data, og kontrollere kjøringen framover eller bakover, ofte i vanskelig terreng. Virkningen på kroppen blir en helt annen enn den skogsarbeideren opplevde tidligere. Den dynamiske belastningen med handredskap, førte til at du måtte ta en pause da musklene i armer, skuldre og rygg ikke orket mer.

Stiv nakke og skuldre

- De små bevegelsene i armer og handledd som maskinføreren opplever idag kan gi plager i nakke og skuldre - som etter hvert kan vise seg å gi mer kroniske skader. Stivhet i nakke og rygg over lenger tid kan gi mer generell tretthet i kroppen. En utvikling av plagene kan på sikt gi irreversible skader, sier forsker og fysioterapeut Tove Østensvik ved Skog og landskap, som i flere år har arbeidet med forholdet mellom menneske og maskin i skogen. Hun påpeker at tretthet i kroppen må tas alvorlig. En rekke akuttskader kan gå over til å bli kroniske hvis du ikke er oppmerksom og lytter til signalene.

Høge krav til inntjening

- Maskinoperatørene er en viktig yrkesgruppe som stadig får stadig større ansvar med utformingen av den framtidige skogen og det kreves derfor en god og sikker rekruttering. Kan vi peke på behov for endringer i arbeid eller organisering, vil det kunne ha betydning for å bedre lønnsomheten i skogmaskinbransjen. Det er et krevende yrke med store krav til inntjening, nøyaktighet og naturkunnskap. Men ingenting er så viktig at ansattes helse settes på spill, sier prosjektleder Tove Østensvik.

Studier av nordiske skogsmaskinførere

Østensvik har fått bevilgning fra Norges forskningsråds program «Sykefravær» til å studere nærmere muskelplager hos skogsmaskinførere i Norge, Sverige og Finland. Prosjektet skal gjennomføres i de fire kommende årene i samarbeid med Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI), det finske (Metla) og det svenske (Skogforsk) skogforskningsinstituttet. Hun skal lede arbeidet i de tre nordiske landene og vil ta utgangspunkt i produksjonsenheten menneske-maskin. Muskelbruk i nakke og skulder hos skogsmaskinførere vil bli relatert til plageutvikling på ulike nivåer.

Franskmenn tar hyppige pauser

- Jeg har tidligere arbeidet med skogsmaskinførere i Frankrike og i Norge. Det var tydelig at plagene ble mer alvorlige hos de norske maskinførerne. Vi kom til at grunnen kunne være at franskmennene tok korte, men hyppige, pauser, gikk ut av maskinene og tok matpause sammen med kollegene. Slike avbrudd i arbeidet synes å være viktig for restitusjon av muskelceller og redusere anspentheten, sier Tove Østensvik.

Avlesing av muskelarbeidet

Hun vil studere grupper på 25 – 30 maskinførere i hvert land. De vil få på seg elektroder som kontinuerlig (uavbrutt) kan lese av muskelarbeidet i nakke/skulder i de lange arbeidsdagene. Krav og kontroll i hverdagen og maskinførernes generelle kliniske helsetilstand, sammen med faktorer som kroppsvekt, kosthold, måltider og søvn vil bli kartlagt.

Det er ønskelig at forsøkspersonene er menn mellom 30 og 40 år som ennå ikke har fått alvorlige muskelplager. Forskerne kan lese av kritiske verdier for belastning i musklene og påpeke risiko for plager på lengre sikt. Dersom plagene viser seg å slå ulikt ut i ulike grupper, vil forskerne se nærmere på årsaken til dette. Det kan være at forskjellig organisering av arbeidet og ulikt krav til effektivitet kan forklare noe.

Prosjektet får 7 mill. kr fra Forskningsrådet over en fire-årsperiode for å studere dette nærmere. Østensvik håper at feltarbeidet kan komme i gang i første halvår neste år.

Powered by Labrador CMS