Norsk landbruksrådgiving_1
Norsk landbruksrådgiving_1

50 år med Norsk Landbruksrådgiving

Norsk Landbruksrådgiving (NLR) feirer 50 år. Jubileumet ble markert med fagseminar der NLR fikk innspill egen rolle framover, både fra næringa og andre.

Publisert

Styrelder i NLR, Arne Magnus Aasen (t.v.) og direktør i NLR, Anders Heen, har grunn til å se lyst på framtida.

Landbruket er ei kompetansenæring, og behovet for kunnskap blir bare større, noe også den nye Landbruksmeldinga har tatt inn over seg. Det lover godt for 50-års jubilanten.

På seminaret på Jessheim i går, kom det mange innspill vedrørende framtidas landbruksrådgiving, og hvilke krav som stilles til rådgiverne.

Frøydis Vold, ekspedisjonssjef i Landbruks- og matdepartementet innledet seminaret med å presentere hva landbruksmeldinga sier om kunnskap og kompetanse. Norske bønder skal øke matproduksjonen med én prosent hvert år de neste 20 åra, og regjeringen har innsett at det ikke er mulig uten en betydlig styrking av utdanningstilbudet innen landbruk og økt kompetanse. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk uttalte nylig atnæringa har mistet en generasjon agronomer. Regjeringa har satt i verk flere tiltak for å styrke rekrutteringa. Som del av kompetanseløftet som kreves i landbruket, spiller Norsk Landbruksrådgiving en viktig rolle, spesielt påpekte Vold.

Nils Vagstad, forskningsdirektør i Bioforsk, påpekte at hele samfunnsstrukturen, sosial sikkerhet, stabilitet, krig og fred er basert på at bonden og landbruket gjør jobben sin, og at det er å være bonde og levere varene er mer krevende enn noen gang. Også han påpekte viktigheten av kunnskapsutvilking og tilgang på kunnskap og kompetanse.

Bjørnar Sæther, førsteamanuensis ved UiO mener at Landbruksrågivinga også må dekke bygdenæringer, og brukte Sverige som eksempel. Stadig flere bønder har en eller annen form for tilleggsnæring, og her er det et potensiale for Norsk Landbruksrådgiving, uttalte Vagstad.

Merete Furuberg, leder i Norges Bonde- og Småbrukarlag, langet ut en skikkelig breiside mot mangelen på landbruksteknisk rådgving i Norge, og mente dette fagområdet bevisst er nedbygget de siste 20 årene, og nettopp teknisk rådgiving er det feltet der Norsk Landbruksrådgiving må styrekes mest. Hun foreslo en dugnad for å gjenreise norsk forskning og utvikling, undervisning og rådgivning innen landbruksteknikk.

Bondelagsleder Nils T. Bjørke etterlyste også mer uavhengig teknisk rådgiving. Han mener i likhet med Furuberg at bøndene i alt for stor grad er prisgitt maskinselgere som tenker på egen bonus framfor bondens beste.

Powered by Labrador CMS