Ulykkene i landbruket skal ned!

Er bønder uforsiktige? Bruker de ikke nødvendig verneutstyr? Mangler de basiskunnskap om sikkerhet? Hvor mange ulykker er registrert, og hvor store er mørketallene?

HMS- forskningsprosjekt

Avtalepartene i Jordbruksforhandlingene, det vil si Bondelaget, Bonde- og småbrukarlaget og Landbruks- og matdepartementet, har ført opp HMS som en prioritert oppgave i årene framover. Et halvt år etter at partene ble enig om å prioritere dette, settes det i gang et større forskningsprosjekt der helse, miljø og sikkerhet i landbruket skal belyses, melder SLF.

Mange dødsulykker

Til tross for at kun tre prosent av norske arbeidstakere er sysselsatt i landbruket, står sektoren for 20-30 prosent av alle dødsulykker i arbeidslivet. Dette er en situasjon som har vedvart over mange år, men uten at det er blitt gjennomført forskning av betydning på helse, miljø og sikkerhet (HMS) generelt eller på ulykker spesielt de siste 20 årene.

Store mørketall?

Vi vet for lite om årsaker til ulykker i norsk landbruk. I tillegg er det heller ingen god oversikt over antall ulykker. Det finnes statistikken over dødsulykker, men ulykker som fører til skader er sterkt underrapportert, og statistikken er derfor svært mangelfull.

Det vil ofte være lite som skiller en ulykke med skade fra en dødsulykke. Derfor er det mye å lære av alle typer ulykker i landbruket.

Bønders holdninger

Forskerne skal få mer kunnskap om bønders holdninger til helse og sikkerhet, faktorer som påvirker holdningene og risikoen for arbeidsrelaterte skader.

De skal framskaffe bedre oversikt over helseutfordringer, ulykker og arbeidsrelaterte skader i norsk landbruk. Studiene vil omfatte både jordbruk, skogbruk og hagebruk. Forskerne ønsker blant annet svar på om det er forskjeller i forekomsten av ulykker mellom grupper av bønder, og hva årsaken til eventuelle forskjeller er.

Gjennom spørreundersøkelser og samtaler vil de også få svar på bønders helseplager, sykefravær og ulykker på gården, og hvordan sikkerhetskulturen blant norske bønder kan endres.

Vurdering av egen kunnskap

Studiene i prosjektet vil også omfatte spørsmål om hvordan bøndene opplever sin egen kompetanse, kunnskap og ferdighet om maskiner, utstyr og arbeidsmetoder. Det finnes en rekke HMS-kurs som bønder kan melde seg på. Hvordan bøndene opplever HMS-kursene og innføring i HMS på gården er også spørsmål forskerne vil ha svar på.

Målet er å komme opp med konkrete forslag til tiltak som vil bidra til å redusere antall ulykker i norsk landbruk.

12 millioner på fire år

Prosjektet ledes av Oddveig Storstad ved Norsk senter for bygdeforskning. De samarbeider med Arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital i Trondheim og International Research Institute of Stavanger (IRIS). I tillegg inngår tre internasjonale institutter som samarbeidspartnere i prosjektet. Prosjektet har oppstart i 2011, og vil gå over fire år. Det er finansiert av forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) og Norges forskningsråd (NFR) og har et samlet budsjett på 12 505 000 kr.

En referansegruppe skal følge prosjektet tett. Den består av representanter fra Bondelaget, Faglagene, Landbrukets HMS-tjeneste og KSL Matmerk.