Jentene rømmer fra bygda fordi gutta bare er interessert i drikking, jakt og motorkjøretøy. På grunn av manglende utdanning må bygdegutta gå på sosialen eller snylte på foreldrene sine.
Slik ynder media å framstille bygdegutta; litt tafatte og med FK-cap. Bildet er arrangert og har ikke noe med undersøkelsen til Bye å gjøre.
Det er geograf Linda Marie Bye har sett nærmere på det negative mediebildet av bygdegutta, som ofte omtales som både tapere på utdanningsfronten og i kjærlighetslivet.
10 bygdegutter intervjuet
Bye disputerte nylig med avhandlingen Bygdas unge menn. En studie av bygdemenns forhandlinger om og utforming av «rurale maskuliniteter». I forbindelse med sin doktoravhandling gjorde Bye ti individuelle dybdeintervjuer med unge menn i alderen 23–28 år som alle var født, oppvokst og fortsatt bosatt i en jord- og skogsbygd i Midt-Norge.
Noen av disse var etablert med samboere og barn, andre bodde alene eller sammen med foreldrene.
Velger å forsvare bygda
– Stikk i strid med ideen om at guttene blir «hengende igjen» i bygda fordi de ikke har intelligens eller initiativ til noe annet, argumenterte guttene jeg intervjuet for at det var et bevisst valg for dem å bli på bygda. Men det var tydelig at de så på dette valget som noe som måtte forsvares, forteller Bye til nettstedet forskning.no
