Framside BG0308

Et nostalgisk nummer

Vi regner med at Bedre Gardsdrift nr. 3 dumper ned i postkassa di med det første. Denne gangen er vi i det litt nostalgiske hjørnet: MF feirer 50 år. Vi starter en historisk serie som tar for seg mekaniseringa av landbruket i Norge. Ei velbrukt Orkel-presse kan oppvise 54 000 baller. Veteranen er en Bukh 302 Super fra 1961.

Publisert

Uansett hvilket traktormerke du sverger til i dag, er vi temmelig sikre på at dem som har levd ei stønn har et forhold til den røde MFen som kom for 50 år siden. Enten har du eid en slik eller så har naboen hatt en. Det skal mye til at du ikke har en eller annen mening om 50-åringen. Vi har valgt å se litt "skeivt" på jubilanten ved å repetere historia før Massey Ferguson ble et faktum. Derfor fotoet av Gråtassen på forsida. Men bildet signaliserer også at vi starter en ny artikkelserie denne gangen som omhandler mekaniseringa av landbruket vårt fra 1850 til 2000. Riktignok begynner vi med hesten og de redskapene som ble konstruert for den. Men de var viktige nok og ga bonden en lettere hverdag. I neste nummer kommer traktorene for fullt.

Lyslengden avgjør

Lys er viktig for mjølkeytelsen. 16 timer er optimalt for mjølkekyr i vinterhalvåret, sier Bjørg Marit og Kurt Hobberstad på Varhaug, som har om lag 100 armaturer i fjøset med spesialprodusert lysstyring. For kviger er 14 timer lys det optimale. Det tilsvarer lyslengden om våren og gjør at de lettere kommer i brunst. Kalver og gjeldkyr klarer seg med fra åtte til tolv timer lys.

Løk er lønnsomt

Gardsanalysen denne gangen kommer fra Skreia på Toten. Trioen løk, poteter og korn kaster godt av seg, med lønnsomheten rangert i samme rekkefølge. Men det er dessverre ikke gitt alle å få kontrakt på løk. For hver butikk-kjede er det bare ti til femten garder som leverer løk.

Tung og solid svenske

Brukertesten vår er nå kommet til Väderstad Rapid. Dette er en solid kombisåmaskin i et forholdsvis høgt prisleie. Men den er verd hver krone, sier Olav Vold fra Stange. Flere av de andre brukerne sier det samme, og har ellers ikke mye stygt å si om svensken. Det må være vekta det, som er en utfordring på blaut jord.

Bøsmjølker i lausdriftsfjøs

At det går an å tenke alternativt når du bygger nytt lausdriftsfjøs, er Per Børge Ollestad og samdriftspartneren et godt bevis på. De har ennå ikke råd til å installere mjølkerobot. Men i stedet for å anlegge mjølkestall i nyfjøset, rørmjølker de midlertidig i påvente av at vidunderet skal dukke opp - gjerne som en brukt robot. Med det sparer de penger og er på god veg til å få ønsket sitt oppfylt.

Jordarbeiding på nye veger

Europa pløyer grunnere og harver djupere, er konklusjonen etter å ha snakket med tre eksperter innen europeisk jordarbeiding. Ofte avgjør utgiftene til innsatsmidler og produsentprisen hvilken jordarbeiding som foretas.

I Norge er trenden: Lettere bearbeiding og mer vårpløying.

Oppblåsbart fjøs

I Sverige har flere bønder satt opp kaldtfjøs med luftmadrasser som vegger. Disse heves og senkes i takt med utetemperaturen. I Skåne er det nok til at 240 kyr holder varmen om vinteren. Det er alltid frostfritt i fjøset, som har isolert tak.

Adjø TSA og TM

Ellers kan vi melde at de sekssylindrede modellene i New Hollands T6000-serie er på plass hos A-K Maskiner. Det betyr at serien er komplett og at vi kan vinke farvel til TSA og TM.

Powered by Labrador CMS