Er det noen som har ei god løsning på kryssing av melkerør og skinnebane ved montering av apf vogn?
Synes skinna kommer for lavt om en skal gå under melkerøra, og skinnebanen til melkeanlegget under der igjen. Forbrettet er 1,80 bredt, blir dette for smalt for å få apf til å fungere greit?

Vi hevet melkerørene til 2meter over båsgulvet+at vi kuttet av 3-4cm på stålkassene i endene der feste fra løpekattene går ned.Da fikk man flyttet flattstålene lenger ned på vogna.Synes også løpekattene er unødvendig høye.Det er greit og få så mye avstand fra forbrettet som mulig for og komme til kraftforskruene når det blir nødvendig uten å måtte ta ned hele vogna.Kraftfortanken burde vert bredere og kortere slik at skruene har kommet lengre opp på vogna.
Har samme bredde på forbrettet som du og vi har hatt endel stopp, spesielt med ukuttet rundballfor.Fungerer mye greiere med silo og kuttet ball.

Vi har også 2 meter høyde til melkerøra på det laveste. Så for meg å sette inn en pens på skinna til apf vogn over tverrgangen i enden mot forsentral som kan stå åpen til vanlig, og stenge denne kun ved fylling. Da kan jeg beholde skinnebanen til melkeanlegget som den er i dag, problemet blir kanskje å få inn ei strømlederskinne, går det eventuelt å sette strøm fra både inne i fjøset og fra forsentral, eller må jeg ha batteridrift?
Hvilken bredde anbefales på vogna ved 1,80 forbrett?

Løsningen hos oss ble å avslutte strømlederskinna ved pensen. Satte på støpsel og kontakt på ledningen fra vogna til skinna og bruker en vanlig skjøteledning når vogna skal kjøres inn i fôrsentralen.

Jeg vil vel tro at det enkleste er batteridrift på vogna di Lars..
Da slipper du å slite med kronglete løsninger på den siste biten uten strømlederskinne..
Men som oj sier her, er det en ganske vanlig løsning med en vanlig skjøteledning når du skal kjøre vogna til fylling..

Vognas bredde kan justeres "trinløst" fra 1250 mm til 1950 mm..
Om du har 1,8 meter fôrbrett, bør du vel egentlig ha den så smal som mulig, slik at det ikke er noen fare for å klemme/skade dyrene.

Er litt redd det blir problemer med å laste med 6 armet klo med tinder for kuttet masse hvis vogna blir for smal, denne kloa har en bredde på ca. 1,70. Da kan lasset bli liggende an oppå øverste røra i vogna.
Hvordan er holdbarheten på et batteridrevet system?

skal straks byrje å bygge ny fjøs. 40 kyr + kviger. har ca 300.000 i kvote. har spekulert eindel på utforing, og komt fram til at ein kompaktlastar/leddstyrt minilastar må vere det beste alternativet. vil fore 2 gongar i døgnet. Litt av utfordringa mi er at forbrettet er 4 meter under golvnivå i forrommet. Blir mykje køyring med silotalje om alt foret skal heisast ned i ei forvogn.. skal fore med silo frå tårnsiloar og rundballer.

gjer eg noko dumt med å bruke lastar? nokon som har peil på antatt utforingstid med lastar? ca 45 meter langt forbrett.

alt 2: ha enten ei fullforblandar i forrommet som "matar" foret ned 4 meter og ei utforingsvogn på skinner der. Tåler slike vogner grovfor i 4 meters fall?

Har du vurdert utforing med belte i taket, og eventuelt fulforblander eller rundballekuttet i for-rommet? kan jo passe hvis du har 4 meter høgdeforskjell. Ville satset på nett dreven apf vogn i stedet for batteri drift dersom det er muligt. Det er mye mer driftsikkert....

Den løsninga med å sette en blander eller et reservoar oppe på låven og ha ei distrubusjonsvogn en etasje under.
Trikset med å få det til å virke er å få til ei sklie eller noe slikt, slik at massen treffer vogna på ett vettugt vis.. Det blir fort mye krøll om det kommer fôr på skinna..

Jeg kan selv gå mer en god for MULLERUP MVM og FreeStall Feeder! :-D

har eigentleg mest trua på minilastar. Minst mogleg maskineri som kan gå i stykker. Med fullforblander/siloriver og utforingsvogn/belte er det mange deler som har et betydeleg reparasjonspotensiale. prismessig kjem ein minilastar definitivt betre ut. 150.000 vs minimum 400.000

må likevel ha ein minilastar til å køyre ut talla som kalvane skal gå på.

nokon som har peil på tidsforbruk for utforing på 45 forbrett, med dyr på eine sida?

det skulle vere 45 meter langt forbrett

kjellp. Fore 2 ganger om dagen? då reknar eg med du legg mykje for så dei har nok og lenge!? kor ofte gjer du kraftfor? eg for min del ville vel fora minst 6 ganer om dagen, spesielt med/for kraftforet sin del...

pr idag har eg båsfjøs (28 plassar), grovfor 2 gongar dagleg og kraftfor i eiga vogn 6 gongar dagleg.

i ein ny lausdriftfjøs vert dar kraftforstasjonar, so det vert tilgang døgnet rundt :)

JD: e vel ganske vanlig å fore kun to ganger til dagen eller max 3, når du har manuell utlegger? Kan da ikke springe i fjøset å starte opp feks minilasteren 6 ganger for dagen?

Får ikke logga meg inn av en eller anna grunn..

Men altså..

Jeg vil tro du må regne med 3 kvarter på å fôre 45 meter fôrbrett, men dette kommer jo helt ann på hvo bra du har lagt opp ting i forkant av fôringa..
Uansett tror jeg ikke du klare å komme under en halvtime og det kan sikkert gå opp mot en time også..
Men som sagt, varierer nok dette mye med hvordan du legger opp fôringa di..

45 minutt? Er dette av eigen erfaring eller?

brukar 10-15 minutt å fore 32 meter forbrett pr idag med hjulgrabb! Skulle nesten tru at det skulle gå fortare med minilastar..

Tja det er vel av kvasiegne erfaringer, driver ikke med slikt selv..
Men der jeg så dette i praksis, så kjørte de inn rundballer som de herja endel med for å få utover..

Så da tok det litt tid, men om du skal kjøre utover silohiv eller no slikt går det jo raskere, og så er det jo noe med hvor mye fôr du skal kjøre inn..
Altså da skrelte de rundballene iløpet av den tida også, så det "gikk jo bort" litt tid der..

Fryktelig vanskelig å si noe "riktig" om det der..
Så vanvittig mange faktorer som spiller inn.. :-)

jau, det er vel ingen fasit på dette spm''et.

trur en kjem best ut økonomisk med minst mogleg mekanikk.

Hei

En løsning som jeg ville gått for er en stasjonær fullforblander og minilaster med utforingsskuffe. Med finkuttet masse skal den kunne inneholde for nok til 10 melkekyr.
Men du bør opp på 600 serien til Avant. Ellers kan Scäffer el. Weideman være et godt alternativ.

Som stasjonær blander er jeg selv veldig godt fornøyd med vår JF VM12(nå Mullerup MVM) blander. Kan også anbefale RMH. Største ulempen med RMH er vel forhandlernettet.

Uansett, Lykke til.

Enig med Magne. Minilaster er veldig kjapt og realt, + du har ikke låst deg framover. Betydelig billigere og mindre vedlikehold. + du finner alltids mye annet og bruke den til som letter hverdagen. Ikke erfaring med stasjonær blander, har ei etter traktoren sjøl, er jo og mulig å bruke det, med et bånd opp i en haug og minilaster derfra. Her får en mye bra brukt for penga, + slipper mye dyrt el-utstyr. Trenger en traktor i blanderen, men er det en eks. 13kbm greier du deg fint med en gammal 80-90 hester. Om du blander en gang for dagen kan jo den og brukes til andre jobber når det trengs, det gjør ihvertfall jeg. Kjapp å koble på og av.