Jeg lager denne posten fordi jeg ønsker å få noen innspill til hvordan en går frem for å leie jord. Jeg har aldri forespurt noen om å leie deres jord før, så jeg lurer på hva som er det grunnleggende kotyme. Jeg har jo en relativt god social utrustning, så alt for galt kan det ikke gå. Men som alle andre ting her i livet så er det vel fremgangsmåter som er mer hensiktsmessige enn andre?

I første omgang har jeg tenkt til å ta en tur rundt på bygda, dør til dør style. Men når en så har banket på døren og skal til å fremlegge sitt tilbud, hvordan unngår en å virke overlegen eller støtende?

På et tidspunkt vil jeg også annonsere i lokalavisa.

Hva bør en huske på å få med i sitt forslag, hvilke ord klinger godt i utleiers ører? Ja penger klinger godt, men hva med ord som langsiktig, drenering, jordstruktur, etc? Kan dette veie opp, slik at en ikke behøver å bruke ordet penger? Og på den andre siden, hva må en passe på å ikke nevne?

Grunnen til at jeg spørr, er fordi jeg ønsker mer jord. Og selvfølgelig nærliggende og billigt. (Hvem gjør vel ikke det?) Hvordan får du det til? Eller hvorfor fikk du det ikke til?

Mvh Peter

Det er mulig jeg ikke er som alle andre, men hvis det plutselig en dag sto en på døra og spurte om å få leie jorda mi hadde vel antagelig han fått beskjed om å ryke og reise. Det vil jeg bestemme sjøl. Har litt leiejord sjøl, har aldri spurt om å få overta jorda til noen. Jeg har leiekjørt litt for noen o.lign og da har jeg blitt spurt om jeg er intressert når de har bestemt seg for å leie bort. Ei annonse i avisa syns jeg er mer realt. Dessuten kan en jo ha øra oppe og følge med hvis en hører om noen som vurderer å gi seg, da kan en jo ta kontakt.

Det er akkurat det jeg også tenker. Men om en skal sitte og vente på at bøndene rundt en dør, før en får tilbud om å overta jorda så kan det jo gå litt tregt for businessen.

Jeg har jo en veldig grei tone med gutta på de nærmeste gårdene, så de vet jo hvor jeg står og at jeg en dag er klar til å ta over etter dem. Men hvad med de gårdene lenger vekk? Hvordan får de samme beskjeden?

Hva med å sende brev? Hvor en på et fornuftig vis fremlegger sin hensikt og sitt tilbud? Og hvordan gjør en så det?

Mvh Pe

Veldig enig med J.A.N her. Har også noe leiejord sjøl, har heller aldri spurt om å overta jorda til noen. En grei innfallsport for meg har vært leiekjøring. De som leier mye hjelp er som regel de som er nærmest å leie ut jorda, og en kan lufte det over for disse at dersom.....
Prøv ev. en annonse i lokalavisa.

Synest nesten det verkar som nokon treng profesjonell hjelp dersom dei ber nokon ryke og reise berre dei får spørsmålet om dei vil leige ut jorda. Det er jo berre å sei nei. Så kan ein heller gje litt tydelegare beskjed om det vert mas ut av det. Det skal ikkje så veldig mykje til for veta kven i nærområde som satsar og skal driva viare, og kven som er på slutten av karrieren.
Peter har heilt rett i at ein kan ikkje berre sitja å venta på at andre skal ta kontakt.

De i bygda her som har fått leie mest jord etterhvert, er innpåslitne som ei flekkeflue. De flyr på visitt jevnlig hos de som man regner med kommer til å gi seg. Så kommer de innpå litt og litt med kanskje litt vegskraping eller krattknusing. Så strør de kanskje gardsvegen deres en gang det er holke om vinteren. Så er de der og tresker en høst når gamlegubben har kjørt filler av treskeren. Eller de bytter jord med noen for potetdyrking. Og plutselig er det i boks.
På steder hvor jorda allerede er bortleid flyr de også og snuser, og får greie på hvor lang forpaktningskontrakt det er. Og omtrent på datoen så er de på plass og får sleiket til seg en ny kontrakt.

Var vel satt litt på spissen det med å ryke og reise, men poenget mitt er at jeg mener det er rett og slett frekt å komme på døra til folk å høre om å få jorda deres, i hvertfall hvis det ikke er sagt noe om at vedkommede har vurdert og legge inn årene. Jeg mener en får drive jorda en allerede har på en skikkelig måte, god kontroll med ugras, floghavre, drenering o.lign, evt ta noe leiekjøring, så får en alltids noen tilbud. Det har i hvertfall fungert for meg. Kan ikke fordra disse som ringer rundt og spør om jord hvis det er sjukdom og slikt på en gård. Synes dessuten at det er trivelig at naboen driver, men setter selvsagt også pris på å bli spurt hvis naboen først har bestemt seg for å gi seg. Og til OAA: Trur ikke at dette kvalifiserer til proffesjonell hjelp.

Helt enig med deg J.A.N!

@ Peter; Prøv med en annonse i lokalavisa, og evt. heng opp ett oppslag på nærbutikken, og din lokale FK/AK/EIK-butikk.

Gode metoder.
- Annonse i lokalavisa.
- Oppslag på FK
- Når noen nedlegger driften.

Dårlige metoder.
- Gå på døren og spørre.
- Ringe?
- Brev?
Men vi kan vel alle være enige om at det er de ''''dårlige metodene'''' som er gunstigst for den (meg) som ønsker å forpakte jord. I mitt hode så ser jeg at en vil ha det mye vanskeligere og mer tilfeldig om et av de tre første punktene fører til mer jord.

Jeg vet i alle fall ikke om noen progressive bedrifter som sitter på bakbeina og venter på at konkurrentene går konkurs før de våger å ekspandere.

Ja det er frekt å møte opp på døren med et prospekt, men kanskje det er akkurat det som må til for at noen skal kunne vurdere å legge inn årene? Er det en bonderett å kunne drive sin egen jord? Skal en være frabedt å få tilbud om bortforpaktning når en driver med planteavl?

- Hvordan går en i dag frem når en tilbyr seg å leietreske for en gård uten tresker?
- Hvordan går en i dag frem for å tilby å spre gjødsel for et fjøs uten spreder?

Er det frekt å møte opp på døren og spørre om en skal treske for gården? Er det frekt å møte opp og spørre om en skal spre gjødselen? Altså, om både bonden og entreprenøren er tjent med det, hva er så galt med å spørre? Eller er det en bonderett å være den som spør? Kan ikke tilbudene gå den andre veien?

Hva er så forskjellen mellom å tilby leietresking, og å tilby å leie gårdens jord? Og hvorfor er det ene så mye bedre enn det andre?

Du skal ikke begjære din nestes hustru og asen. Ei heller hans jordveg og annet jordisk gods!

Hvordan reagerer du på dørsalg og telefonsalg av produkter du ikke er interessert i? Og vil du ikke selv velge tjenesteleverandør?

Jeg respekterer synspunktet ditt AI.

Utfordringen min er vel den at jeg er nyeste skuddet på stammen! (ferskeste bonden på bygda.) Jeg kjenner de nærmeste naboene mine relativt godt, men vet ikke helt hvordan en skal gå frem for å komme i kontakt med mine "kollegaer" rundt om i distriktet! Jeg ser jo for meg i fremtiden å leie maskiner, tjenester og selvfølgelig også å yte tjenester med kollegaene på bygda, men hvordan går en frem for å skape kontakt?

Alle bransjer har hver sin kodeks med tanke på hvordan en går frem for å gjøre business, og veldig mye av denne businessen går ut på oppsøkende salg. Det er ingen som kan lukte at du sitter med et godt produkt på hånden, med mindre en går ut og forteller om det!

Men er det litt annerledes i denne bransjen? Er det frekt å spørre om å låne en plog eller leie noens jord? Eller er det greit å spørre om å låne plogen, mens det er feil å spørre om å leie jorden?

Jeg har en følelse av at det er et nettverk mellom mine kollegaer og naboer, som det sikkert ikke er så vanskelig å bli deltager av! Julekort tror jeg også kan gjøre susen. Jeg vil holde dere oppdatert på hvordan dette går!

Mvh Peter Raugland!

Skal du ha mere jord Petter så må du være frempå.
Har en nabo som ikke eier takt og tone etter min mening vell og merke,
Men har drar inn leiejord så det holder. Ikke driver han jorda som han leier heller på skikkelig vis
Men han betaler bra da 350 for målet for to slåtter gras produksjon,
er selv intr i åleie mere men synes 200 pr da er nok. Vil jo gjerne ha litt igjen i pungen også ikke bare ekstra arbeide,
Noen andre som har formening og riktig leiepris??

Jeg tror man må være "passelig" frampå. Både for mye og for lite blir feil, men folk er forskjellige. Noen hårsåre og noen mer rett på sak, så jeg tror man må se an typen litt. Det handler nok ofte om å bygge allianser, ja.
Når det gjelder riktig leiepris synes jeg et greit utgangspunkt kan være de årlige jordleieprisene. Jeg leier selv jord til korn som egentlig ikke er veldig godt egnet, men betaler da for "grasjord" som er rimeligere. Jorda jeg leier må påkostes en del (grøfting, kalking, ugrasbekjempelse) og det må gjenspeile prisen selv om man har 10-årskontrakt. Så må man justere prisen m.t.p. konkurranse i markedet, arrondering m.v.

Hvis du er ny i bygda kan det være greit å bygge seg opp et nettverk, f.eks. ved å melde seg inn i en eller flere organisasjoner som du har interesse av, enten det er profesjonelt som bondelag, utmarkslag o.l. eller mer hobbypreget som idrettslag, skytterlag el.l. Som ny på medlemslistene går det ikke lang tid før du blir spurt om å stille i et styre og dermed baller det på seg.

Eg trur nesten ikkje det eg ser frå enkelte her. Skal folk ryke og reise og er det provoserande og frekt at ein stiller eit hederleg spørsmål? Er de frå sans og samling eller frå middelalderen eller noko?
Er de av typen bygdeoriginal med snusleppe, tollekniv, uforståeleg dialekt og dårleg hygiene à la NRK-serie?
Nei svarte f for nokre folk.

Ein må jo kunne spørre utan at de kjenner dykk truga eller kva det no er som gjer at de oppfører dykk slik.
De kan jo berre seie nei.

Og sjølvsagt snakkar eg no ikkje om folk som masar og pressar når folk er i sårbare situasjonar som under sjukdom og slikt. Men det ser det ikkje ut til at de skiller mykje på.

Når du treffer en potensiell utleier så skal du spørre ham om han vet om noen som ønsker å leie bort jord. Da tråkker du ham ikke på tærne og du får frem budskapet ditt.