Som fersk jordeier har jeg noen spørsmål ang jordleiepriser. Jordflekken i Nord-Trøndelag er på 33 mål og ligger forholdsvis flatt. Jorda inneholder nok litt leire og det er i senere år dyrket både korn og potet her.
Leier betaler idag kr 159,10,- pr mål, noe jeg har forstått er i minste laget.
Hva mener dere her inne er riktig pris for slik jord?
Ved kontrakt, pleier denne å inneholde en fast pris eller varierer den etter hva som dyrkes (potet eller korn)?
Hvordan defineres god og dårlig jord og er det mulig å finne ut om jorda er god.
Har lest litt på denne siden og er litt i tvil om hva jeg bør forvente:
http://www.slf.dep.no/portal/page?_pageid=53,418330&_dad=portal&_schema=PORTAL&p_d_i=-201&p_d_c=&p_d_v=2150&p_d_i=-181&p_d_c=&p_d_v=2150&p_d_i=-121&p_d_c=&p_d_v=11056

Det er du som bestemmer om jorda er god eller dårlig, ut fra hvor lettdrevet den er både agronomisk og teknisk, hvor tilgjengelig den er osv. Det står mer her:
http://gardsdrift.no/id/26740.0

Viss det har vært pototdyrking der er det bra jord. Jeg leier ut jord for 900kr/dekar for potet og 1500 kr/dekar for gurot. Du er i Nord-Trøndelag og da er detstor etterspørsel etter god jord. Det du driver med er gratis utleie av jorda di. Korn ligger på 350 til 400 i leie.

en 550- 650 syns jeg en bør ha for og leie ut jord.

Spørsmålet her bør heller være: Hvor mye skal du betale for at en bonde holder jorda di i hevd? Hva koster det deg å drive jorden selv istedet? Hva koster det eventuelt med pussing og senere skogrydding når dette er gjengrodd? Jeg vet at prisene går opp der det er mangel på jord, her i området slår jeg så mye jeg vil gratis og slik burde det være.
Hvorfor skal en eier av jord som kanskje ikke har drevet selv på flere generasjoner og i verste fall der jordleier har måtte dyrke opp jorden og så skal eieren sitte å tjene gode penger på dette og kanskje motta tilskudd i tillegg?
Med dagens økonomi i landbruket er det ikke rett at du skal kunne tyne en bonde for å få ekstra penger selv, sikkert i tillegg til en bra inntekt fra før. I utgangspunktet synes jeg ikke at du skulle få kjøpt denne jordflekken i det hele tatt så lenge du ikke har tenkt å drive den. Det rette er at du kunne fått kjøpt hus, skogstei og lignende mens jorda ble solgt til noen som har bruk for den. Dette er nå min mening ihvertfall.

Takker for svar her inne. Jeg tenker på ingen måte å flå bonden på grunn av dette selv om jeg tenker å justere jordleia noe da den ikke er justert siden ca 1980.
Rune, din mening har ingen interesse og bare forsurer. Det er ihvertfall min mening.

Prisane varerer vel her som med alt anna avhengig av tilbod og etterspørsel. Rune bur vel i eit område som eg, der alternativet er gjengroing eller beitepussar. Då skal bonden som leiger ut vere glad for at nokon held dyrkamarka i hevd, grøfter og nydyrker alt etter kva som er naudsynt.

Dersom det er rift om dyrkamarka, og ein har fleire intresentar aukar jo prisen der etter. Hør med andre som leiger ut i same området?

Prisen du nemner er jo lavare enn driftstilskotet vil eg tru, så då får jo den som driv jorda for deg betalt for å drive den.

Interessant diskusjon. Vær klar over at den nye jorloven/odelsloven stiller krav om at jordleieavtaler fra og med i år skal være på 10 år for å være tilskuddsberettiget. Det er også inskjerping i bo og driveplikten som nå er permanent (tidligere 5 år) og i prinsippet uten fritaksmuligheter (men ikke personlig). Endringen er kommet først og fremst for å gi mer langsiktighet for den som driver jorda, men også for å aktualisere fradeling/kjøp av jorda slik at det blir mere reelle eiendomsforhold i forhold til drift. Snart er halvparten av all dyrkajord i Norge leiejord, og det er uheldig for å sikre at jorda blir tatt best mulig vare på. Der hvor leieprisene i dag er høye er det mye dyrere å leie enn å kjøpe/dyrke jord. Kravet om 10 års leiekontrakter vil sansynligvis være med å utjevne leieprisene slik at disse blir nærmere prisen på kjøp/oppdyrking.

Hvor står dette i jordloven eller odelsloven. Kan ikke finne noe om dette på lovdata med flere søkeord (leie,utleie,forpakting) som søker gjennom hele jord/odelsloven...

Mulig det står et annet sted..noen som vet?

http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldles?doc=/usr/www/lovdata/all/tl-19950512-023-004.html&emne=%28%28%20LOV-1995-05-12-23%20I%20%28TITT,DATE%29%29%20%28%208%20I%20PARA%20%29%29,%20%28%20LOV-1995-05-12-23-%a78%29&

§ 8. Driveplikt

Jordbruksareal skal drivast. Ny eigar må innan eitt år ta stilling til om han eller ho vil drive eigedomen sjølv eller leige bort jordbruksarealet etter føresegnene i andre ledd.

Driveplikta kan oppfyllast ved at arealet vert leigd bort som tilleggsjord til annan landbrukseigedom. Det er ein føresetnad for at driveplikta er oppfylt ved bortleige at leigeavtala er på minst 10 år om gongen utan høve for eigaren til å seie ho opp. Avtala må føre til driftsmessig gode løysingar og vere skriftleg. Avtaler som fører til driftsmessig uheldige løysingar, kan følgjast opp som brot på driveplikta. Ei leigeavtale som er i strid med andre, tredje eller fjerde punktum, kan ikkje gjerast gjeldande mellom partane eller i høve til offentlege styresmakter.

Finn departementet at jordbruksareal ikkje vert drive, kan eigaren påleggjast å leiga jorda bort for ei tid av inntil 10 år, eller at jorda skal plantast til med skog, eller tiltak av omsyn til kulturlandskapet. Om pålegg ikkje er etterkome når fristen er ute, kan departementet gjera avtale om bortleige av heile eller delar av jorda for ei tid av inntil 10 år.

Endra med lover 8 des 2006 nr. 68 (i kraft 1 jan 2007, etter res. 8 des 2006 nr. 1361), 19 juni 2009 nr. 98, se dens IX (i kraft 1 juli 2009, etter res. 26 juni 2009 nr. 848).

§ 8a. Fritak frå driveplikt

Departementet kan etter søknad gi fritak frå driveplikta etter § 8 anten heilt ut eller for ei viss tid.

Ved avgjerd av søknaden skal det leggjast vekt på kor viktig det er å halde jordbruksarealet i hevd, på bruksstorleiken, avkastningsevna på arealet og på om det i området der eigedomen ligg, er bruk for jordbruksarealet som tilleggsjord. Det skal òg leggjast vekt på søkjaren sin livssituasjon.

Føyd til med lov 19 juni 2009 nr. 98 (i kraft 1 juli 2009, etter res. 26 juni 2009 nr. 848).

Jordleiemarkedet i Nord-Trøndelag er omtrent like ille som i Rogaland.
Pris-skalaen toppes av gulrot, og gras utgjør bunnen. Men også grasjord leies ut for 550 kroner i enkelte områder.
Det gir selvsagt en stygg forenhetspris, men dersom du er i den heldige situasjon at du får 4,55 i sonetillegg på kjøttet, så er det bare å måke på. En okse på 280 kg gir et sonetillegg på 1274 kroner. Dersom oksen fores slik okser skal, (4FEm kr.for pr dag) trengs det 1100 FEm grovfor for å få oksen slaktemoden.
Med noen lunde gode avlinger produserer du dermed dette grovforet på 2 daa.
-Og kan følgelig betale vel 630 kr mer i jordleie uten å komme dårligere ut enn en produsent som ikke får sonetillegg.
Dette regnestykket tilsier at sonetillegget er med og lager T E X A S i grenseområdene for sonetillegg , og at gjeldende tilskuddspolitikk ikke er i takt med strukturutviklingen i landbruket. Grovforbasert husdyrproduksjon utenfor sonetillegg-grensa går en sakte død i møte hvis det ikke blir gjort noe med denne syke ordningen.
Hvor mange millioner kroner havner i bøndenes lommer på grunn av sonetillegg utbetalt for kjøtt som er produsert av gras dyrket på jord som i utgangspunktet ikke er berettiget sonetillegg?
Dette er en problemstilling som må under lupen før årets jordbruksforhandlinger.

Jaja, det ble jo litt på siden av emnet da, men...
Det er ment som et hjertesukk i debatten om leiejord.

leieprisene varierer innen nord-trøndelag også. Innherredsområdet og frosta har høye leiepriser, mindre sentrale områder(også på innherred) har ikke samme prispress på leiejord. Her jeg holder til er 150 kr/daa ikke en unormal leiepris.

eg syns det er helt greit og betale noen kr pr mål, når en leier jord, det med 10 års kontrakt har vel ingen nting med tilskudde og gjøre. det er vel mere for at folk skal få konsesjon, hvist jeg ikke tar helt feil.

For å tilfredstille kravet om driveplikt trengs det 10 års leiekontrakt, men som jeg har forstått fra min kommune har det også med tilskudd å gjøre i den forstand at du ikke kan føre opp leiejord på søknaden om produsksjonstilskudd med mindre du har 10 års leiekontrakt på jorda. Det kan kanskje være ulike tolkinger fra ulike kommuner her??? men det var beskjeden vi fikk. Konsesjon blir først et spørsmål ved ervervelse av eiendom/areal eller evt. ved mislighold av bu og driveplikta.

Kanskje det er litt forskjell på kor grundig landbrukskontoret handhevar reglane. Står ikkje noko om leigejord i veiledningsheftet for produksjonstilskot så vidt eg kan sjå.

Men 10 års leigekontrakt har i vertfall ikkje noko med konsesjon og gjere. Les linken som blei lagt ut av Helmer... Ser ut her som det er utleigar som pliktar å ha ei tiårs utleigeavtale, dersom ikkje kan kommuna komme å krevje tiltak.

skal en ikke drive gården selv er jeg meget sikker på at en må ha en langtids kontrakt på utleie av jord for og få konsesjon.
en må jo bo på gården for og få i orden bo plikten også

Her i området (gudbrandsdalen) er det meir rift om jorda. Men er på ein måte glad for at ein betale litt. Det betyr i alle fall at ein ikkje er åleine:)
Men det forundrer meg slik situasjonen er mange plassar i Nord-Norge der jorda er gratis. Er då brakklegging eneste utveg?

Tenkte jeg skulle kr. 600,-/mål for utleie av jorda mi her. Det er blant de bedre steder på Østlandet. Jeg mister vel alle tilskudd da?