Er i den situasjon at jeg snart skal overta driften på hjemgården min. Ikke noe enormt bruk, men noe er det da. Er veldig entusiastisk og stortrives hver gang jeg gjør noe hjemme, enten med dyrene, på jordene eller i skogen. Men dilemmaet mitt er at samme hvordan jeg snur og vender på det vil jeg mer enn halvere inntekten min hvis jeg blir bonde på heltid. Og da vil jeg faktisk jobbe mange flere timer!
Penger er ikke alt? Nei, men hvorfor skal bønder som jobber mer enn folk flest, er næringsdrivende med ansvar og risiko, stor tyngende gjeld, minimalt med ferie og kanskje vakt hele året sitte igjen med 250 000 i lønn? Kanskje selv etter en hel mannsalder i yrket? Hvorfor finner alle seg i at arbeidstimene våre er verdt null og niks?
Jeg syns det er viktig å balansere entusiasmen slik at den ikke overskygger virkelighetens verden. Vi kan ikke jobbe for knapper og glansbilder bare fordi vi trives i jobben!