Kat 1 er 22mm bolter. Typisk på MF 35, Volvo 400 osv.
Kategori 2 er 28mm bolter. Typisk på vanlige traktorer mellom 60 og 150 Hk.
Kategori 3 er 36mm bolter. For stortraktorer over 150 Hk.

Det er andre dimensjoner på toppstagbolter.

Mange nyere traktorer har Walterscheid fanghaker der en kan bruke kuler i forskjellige størrelser.

Jeg vil tro at Forden din har kategori 2 som betyr 28mm bolter på trekkstenger og 25,4mm bolt for toppstaget. For ditt bruk vil en triangel fra Økonomideler fungere utmerket, her er link: http://www.okonomi-deler.no/Product.aspx?ProductId=TG%2075575518

Søringen: Angående sertifikatkrav for traktor så var ikke bondelaget på banen i det hele tatt, lastebilnæringen fikk sitte alene og argumentere for strengere krav. Enten gikk dette bondelaget hus forbi eller så mente de at saken ikke var viktig.

Men, jeg skjønner at ikke Brekk kan diktere landbrukspolitikken alene. SP har ikke mye makt i regjeringen. Men problemet mitt er at Brekk fremstår som meget godt fornøyd med den politikken som føres og at Bondelaget er opptatt av å støtte Brekk siden han er fra SP. Både Brekk og Bondelaget går rundt og forteller om 70% lønnsøke de siste 6 år og det provoserer meg. hvem kjenner seg igjen i dette? Fylkesmenn i Trøndelag, Lie og Nilf legger frem tall som virker mere reelle om landbruksinntekten, men Brekk og Bondelaget står fast ved 70% lønnsøke de siste 6 år. Burde ikke Bondelaget være den aktøren som virkelig knuser tallene og får frem realitetene? Neida, Bondelaget støtter Brekk fra SP og tviholder ved de offisielle tallene.
I de siste jordbruksforhandlingene krevde Bondelaget mange hundre prosent økning i tilskudd til hest og de krevde at hjort skulle inn under landbruksavtalen. Hva i all verden har disse med landbruk å gjøre? Hesten fikk de gjennomslag for hos Brekk, men ikke hjorten.
Hvis Brekk kunne si til meg at dessverre dette er for dårlig men det var det beste han fikk til ville jeg vurdert fortsatt medlemsskap i SP. Hvis Bondelaget begynte å kjempe reelt for de matproduserende bøndene og kastet hest, hjort, lama, stabbur, gårdsbarnehager og alle mulige nye næringer de kan få med under jordbruksavtalen ville jeg nok vurdert medlemsskapet på nytt der.
Men dessverre, Bondelaget kjemper nok mest for hest og allskens rare næringer som ikke har noe med landbruk å gjøre.
Strategien til Bondelaget er at bøndene vil få goodwill i befolkningen ved å anlegge turstier, pusse opp stabbur, ha hester folk kan se på, drive gårdsbarnehager og inn på tunet gårder. Denne strategien er helt feil i mine øyne, da folk flest og spesielt Hegnar vet at det brukes 14,5 milliarder i jordbruksavtalen. Del disse milliardene på kg kjøtt, kg melk, kg egg og kg korn så får du en vanvittig støttesats pr. produsert enhet. Da tenker ikke folk på at mye av midlene går til byråkrati, forskning og alle mulig andre næringer som ikke har noe med landbruk eller matproduksjon å gjøre. Bondelaget bør jobbe for å dele opp jordbruksavtalen i tre deler, en del går til de matproduserende bøndene som får betalt i forhold til matvarene de leverer fra gården. En del går til byråkrati og forskning og den tredje delen går til hest, stabbur, beitepussing, turstier, flisproduksjon, gårdsbarnehager, inn på tunet, innlandsfiske, hjort, lama, afrikanske geiter og gud vet hva mere de definerer i denne gruppen.
Folk flest vet ikke at mange av turstiene som blir anlagt blir belastet jordbruksavtalen. De vet ikke at bioenergi og flisproduksjon gjør det samme. De vet ikke at hestehold støttes i jordbruksavtalen. Og jeg tror ikke de liker det. De matproduserende bøndene liker det ihvertfall ikke. Hvorfor jobber da Bondelaget for å flytte enda mere midler til disse pottene og jobber med å få enda flere felt inn under avtalen? Blir det mere smør av Hest?

Helt rett igjen Oddbjørn. Her i kommunen ble det faktisk kjøpt inn en kommunal dozer som ble brukt til mye nydyrkning og den ble i stor grad brukt til å bygge fjellveier. Fjellveiprosjektene ble som regel ikke bra da denne metoden førte til at hele veien ble en grøft...
Men inntoget av større gravemaskiner og hjullastere førte også til mye større effektivitet kontra de gamle gravemaskinene. Tross alt er det en grense på 50 tonn og 3,50 bredde for å få til og flytte maskinene uten mye jobb og kostnader. Og en gravemaskin på denne størrelsen og lang stikke har lang rekkevidde og gjør mye jobb. Til tradisjonell oppdyrkning er det jo også mye enklere å grave ned røtter med en gravemaskin. Med en bulldozer måtte en første året doze opp alle røttene i en haug. neste år dozet et stort hull som røttene deretter ble skyvd ned i og deretter planert.
Var det småkupert terreng ble det alt for ofte bare planert med dozern, noe som førte til at all matjord og humuslag ble flyttet ned i slakker, mens toppene bare bestod av morenemasse. Gjerne kom ikke røttene dypt nok i dette hullet heller slik at det røk en del ploger i årene etterpå.
Med en stor graver er det nok både raskere og gir bedre resultat å bruke en stor graver.
Husk at på 60 tallet var det ikke rare greier av noen gravemaskiner de hadde og utviklingen har gått langt opp til nå. Bulldozere har omtrent ikke forandret seg siden 60 tallet, bortsett fra hjelpemidler som laser og GPS og en smule bedre kjørekomfort. Men en 20-30 tonns dozer fra 70 tallet gjør omtrent den samme jobben som dagens dozere. En 60-70 talls graver var gjerne en 10-12 tonns hjulgraver uten hjuldrift, mens dagens maskiner er en smule mere effektiv.

Jeg ser den Lars, dette er en avveining.
Skal jeg stå i en organisasjon som gjør mye som jeg er uenig med og prøve å forandre organisasjonen, eller skal jeg stå utenfor organisasjonen?
I dette tilfellet med Bondelaget er bondelaget en totalt udemokratisk organisasjon der sentralledelsen ikke bryr seg nevneverdig om hva medlemsmassen mener. Da blir faktisk medlemsskapet brukt slik at sentralledelsen bruker mitt medlemsskap for å skape legimitet utad for sine handlinger.
Nå skal det sies at jeg meldte meg ut i kjølvannet av motorferdselsaken, der dette virkelig viste seg. Denne saken var ute til høring i lokallagene og i Oktober ble et sammendrag levert til departementet. Dette var bra og slik det skal være. Men så, i januar, kun tre måneder etterpå går Bondelaget sammen med flere organisasjoner, blandt annet WWF og Natur og ungdom og leverer inn en ny høringsuttalelse som kolliderer 100% med den som ble levert 3 måneder tidligere. Dette stuntet hadde ingen lokallag engang hørt om. Er dette demokrati?
Etter utmeldelsen har jeg dessverre fått bekreftet gang etter gang at dette var rett for min del.
Bondelaget skrev villig under på ny tolkning av bredderegler og brydde seg ikke om å engasjere seg i traktorsertifikatordningen. Breddereglene som Bondelaget skrev under på koster meg minst 100.000 i økte utgifter hvert år og sertifikatreglene gjør at jeg må ut med 100.000 for hver av ungene som skal engasjere seg i gårdsdriften. Det betyr også at jeg ikke kan leie inn hvemsomhelst til hjelp i slåtten, jeg må leie inn en trailersjåfør og dette koster mere. Breddereglene ble heldighvis forandret takket vær blandt annet BG mens sertifikatreglene er fremdeles slik, BG jobber med dette.
Under siste landbruksoppgjør kokte det blandt medlemsmassen. Likevel går ledelsen i Bondelaget og skriver under forhandlingene uten uravstemning. Likevel presser Bondelaget på for å få bedre villkår for Hest og ønsker Hjort med i oppgjøret. Og etterpå støtter de fantasiminister Brekk sin forståelse av situasjonen i økonomien. Bondelaget sitter også og messer om at vi tross alt har fått 70% lønnsøke de siste 6 år. Dette vet alle drivende bønder at ikke er sant og derfor provoserer det meg kraftig.
Hvorfor skal en være med i en organisasjon som jeg er såpass uenig med og prøve å forandre dem?
En annen ting som ikke er tenkt mye over, hvordan vil en uravstemning foregå. Får brorparten av medlemsmassen som i beste fall er pensjonerte bønder eller har en bror som er bonde stemme på lik linje med de som driver som bonde og får inntekten sin derfra? Etterhvert er andelen matproduserende bønder i bondelaget veldig liten mot den totale medlemsmassen.
Når Bondelaget går ut og skal verve nye medlemmer og tar med gud og hvermann for å få en størst mulig organisasjon, er det noen da som tenker på hva som vil skje med en eventuell uravstemning? Skal vi ta et eksempel. Ole Olsen jobber på Vinmonopolet i Oslo. Han hadde en bestefar som drev med noen sau i Gudbrandsdalen men dette ble nedlagt på 60 tallet så han husker knapt noe fra dette. Han har derimot pusset opp setra og er der noen uker hver sommer. Han er medlem i Bondelaget, mest fordi han har gode rabatter på drivstoff og forsikring. Skal han få stemme i en uravstemning?

Jeg tror det viktigste som skjer nå er at politikerne og folk flest ser hvor mange som legger ned og at det kommer fram etterhvert hvor mange matproduserende bønder som ikke er medlem av Bondelaget. Da mister forhandlingene legimitet og politikerne må sette seg ned og tenke over hvordan Norsk Landbruk skal være. Bondelagets løsning på smørkrisen er jo Hest og Hjort, så får vi håpe at politikerne har såpass med grunnkunskaper at de vet bedre, og forhåpentligvis vet de også at en beitepusser ikke produserer noe som helst bortsett fra et åpent landskap.

Vil tro at det er fornuftig med en stor graver, tror ikke 35 tonn blir for mye.
Ellers kan jeg nevne at det begynner å bli langt mellom hver bulldozer, dette var maskiner som ble mye brukt før men som nesten ikke er i bruk i dag.